Klimasmart mat

Utfordringen

Vårt forbruk av matvarer fyller opp mer i klimaregnskapet enn man skulle tro. Faktisk skyldes helt opp mot en tredjedel av det samlede utslippet av drivhusgasser den maten vi spiser.

Vi ønsker derfor å bistå deg med å servere dine gjester klimasmart mat ved hjelp av våre verktøy og tips. Når du tenker klimasmart kan du vekke matglede og vise omsorg for miljøet – uten å gå på kompromiss med hverken smak, kvalitet eller pris. 

Klimasmart mat

Med konseptet "Klimasmart mat" serverer du både matglede og omsorg om klimaet. Klimasmart mat er basert på oppskrifter der miljøskadelige ingredienser har blitt erstattet med de som er mer miljøvennlige. Men oppskriftene innebærer også en mer klimavennlig måte å lage mat på. I vårt materiale vil vi også fokusere på mengden matsvinn, som er et stort miljøproblem. Hvis vi kaster mindre mat, slipper vi ut mindre CO2. Så med flere kunder, bedre kalkyler per porsjon og mindre matsvinn, vil alle være klimavinnere!

Klimasmarte verktøy

Vi har utviklet en rekke verktøy, slik som f.eks. CO2-kalkuatoren som hjelper deg med å regne ut CO2-belastningen på dine matretter, mens vår KuttMatsvinn2020-app Wise Up On Waste hjelper deg med å redusere matsvinnet samtidig som du sparer penger. Itillegg får du en rekke klimasmarte oppskrifter som vi allerede har CO2-beregnet.

Klimasmarte valg

• Storfe eller kylling? Storfe er kilde til store CO2-utslipp, så velg kylling, helt klart. Alternativt vilt, svin eller grønnsaker. Kjøtt og meieriprodukter er to av de største CO2-synderne i kjøkkenet, for når kuer tygger drøv dannes det metangass, som er en kraftig klimagass. Du kan faktisk spare opptil 15% utslipp ved å bytte ut animalsk protein med vegetabilsk protein! 
• Fløte eller Knorr Piske? Fløtealternativet Knorr Piske er en klar vinner i klimaregnskapet. I motsetning til vanlig meierifløte er fløtealternativet nemlig ikke basert på animalsk fett, men på vegetabilsk fett.
• Smør eller margarin? Margarinens miljøpåvirkning er omtrent halvparten av smørets miljøpåvirkning! Forklaringen er enkel: Fremstilling av smør krever produksjon av storfefôr. Margarin er laget på planteoljer.
• Ris eller poteter? Lokalt dyrkede poteter belaster miljøet minst. Ris dyrkes på våtmarker som slipper ut store mengder metangass. I tillegg transporteres ris over lange strekninger, og transporten er en av de store CO2-synderne.
  
• Lokal eller importert tomat? Hvis en lokal tomat er dyrket om vinteren, i drivhus som er oppvarmet på fossilt brennstoff, og tomaten er modnet ved hjelp av energikrevende kunstig belysning, så er en importert tomat bedre for miljøet – også selv om den må transporteres hele veien fra Spania.

Her finner du flere tips til klimasmarte valg!