Trendrapport september 2021!

Bønner, linser og erter i alle ulike former og farger er ikke bare proteinrike og klimasmarte, men også utrolig fotogene. Det synes i alle fall vi etter å ha sett en stor oppblomstring av akkurat belgevekster i sosiale medier. Den vakreste av dem alle? Borlottibønnen selvfølgelig. Den mest trendy av dem alle? Gråert!

Selvfølgelig har du også sett en boom av varme, koselige, osteaktige, kremete og generelt fantastiske retter som best klassifiseres som "comfort food" i løpet av både 2020 og 2021. Er det en effekt av pandemien? Sannsynligvis. Når verden skjelver, vil vi sitte sammen og spise varm, koselig og trøstende mat på mormors eller farmors kjøkken. Farmor og mormor må også gjerne komme fra Italia, det ser ut til at interessen for burrata til rustikke bønnegryter og knallgode pastaretter, har fylt internett det siste året. Vi tror at denne manien for det koselige og trøsterike, vil fortsette en god stund fremover. Men kanskje bytter vi meierifløten mot et plantebasert alternativ en gang i blant. 

Visste du at matsvinnet står for 8-10 % av den globale klimapåvirkningen og at 1/3 av all produsert mat kastes? En trend vi håper å se mer av fremover, er derfor mer krafttak for mindre matsvinn. Og forutsetningene er gode. Ifølge Mattilsynets nylig publiserte rapport, L 2021 nr. 02 - Matavfall i hjemmet, er bevisstheten om at matsvinn er et miljøproblem høy. Videre svarte også 5 av 10 at de planla måltidene sine på forhånd, noe som også er et viktig skritt for å redusere matsvinnet. I den samme rapporten er det imidlertid skrevet at forbrukernes innsikt om eget matsvinn og motivasjonen til å ta bedre vare på maten, må øke. Men restaurantene da? I rapporten fra Mattilsynet nevnt ovenfor, måtte respondentene også svare på spørsmålet om hvordan de kunne redusere matsvinnet på restauranter. Der svarte for eksempel 48% av respondentene at restaurantene kunne tilby ulike porsjonsstørrelser. Verdt å tenke på!

Vil du at din restaurant skal redusere matsvinnet? Prøv vårt matsvinnverktøy Wise Up On Waste!

Uansett hvordan fremtiden ser ut (lys håper vi), så kommer vi ikke til å gi slipp på take-away-boksene med det første. Kanskje blir det til og med det motsatte. Men vi skroter plasten til fordel for bærekraftige alternativer, og vi lar de fine restaurantene være en del av både fredagskos og lørdags luksus (fine dining + kosebukse = sant). Om gjestene bestiller bare ferdige retter eller går all in på meal kits hvor man gjør litt av jobben selv, men slipper å stå i køer, lager nye retter og bestiller matkasser, er ikke så viktig.

At begrepet restaurant har blitt utvidet den siste tiden, har vel ingen gått glipp av. Om det er rent og skjært overlevelsesinstinkt i kjølvannet av pandemien eller om det hadde skjedd uansett, lar vi være usagt, men noen av de hotteste stedene akkurat nå holder åpent både morgen som middag og kveld, samtidig som de selger vakre og nøye utvalgte råvarer over disk og baker egne brød og bakverk. Vi ser frem mot neste utvikling av... ja, hva skal vi kalle den? Delirangen? Resteriet? Men vi trenger kanskje ikke heller å velge. Kjært barn har som kjent mange navn og – ikke minst – mange strenger å spille på.

Hvordan blir det fremover? Kommer vi til å gå tilbake til å spise sent ute som vi pleide å gjøre før pandemien eller har vi vent oss til å gå ut tidlig, kutte ut mye alkohol før leggetid og dermed våkne uthvilt og frisk neste dag? Ja, det gjenstår å se.

I følge Axfoods og Kantar Sifos Vegobarometer fra desember 2020, spiser flere og flere forbrukere mer og mer vegetarisk. De som spiser vegetarisk 2 - 6 ganger i uken, hadde økt fra 19 til 29 prosent på fem år. Samtidig hadde andelen som aldri spiser vegetarisk gått ned fra 21 til 12 prosent.² Fleksitarismen øker med andre ord og det gjør også vår bekymring for klimaet. I ICA og Novus undersøkelse «Plantebasert 2025» svarte 39% av de som ble spurt at viljen til å redusere klimapåvirkningen er den sterkeste drivkraften for å velge plantebasert/vegetarisk. Hele 67% bekymret seg for klimautviklingen og i aldersgruppen 18-29 lå tilsvarende tall på 74%.³

På den plantebaserte convenience fast foods-fronten, har det bokstavelig talt spiret mange nye merker og produkter de siste årene, og vi har sannsynligvis ikke sett toppen av vegopølse- og grønne burgerfjellet ennå. Verdt å nevne er også at når ICA i slutten av 2019 så tilbake på salget av vegetariske alternativ, hadde den økt med mer enn 1000 % i noen butikker og det som ble anslått å drive trenden var det man kaller «fersk vego» (som f.eks. burgere mm) hvor salget i 2019 hadde økt med 40 %.⁴

Syns du at den alkoholfrie trenden nesten alltid er med når vi trendspaner? Da har du rett! Men faktum er at det skjer ting hele tiden. Til dels blir vi mer og mer helsebevisste og til dels at vi blir mer og mer kresne. En matgjest ønsker å kunne drikke godt en hel kveld, enten om man velger alkoholholdig eller alkoholfritt eller om hverandre. Vår siste hang-up innen alkoholfritt, er tedrikker av alle slag. Både sprudlende på flaske til hjemmelaget og mer stille varianter på kanne. I tillegg får vi aldri nok av kombucha. Klikk på lenken for Martinas beste tedrinker og lynkurs i kombuchabrygging.